Q-meieriene tar samfunnsansvar i den daglige driften og arbeider aktivt og målrettet med å redusere belastningen på miljøet, blant annet når det gjelder energiforbruk, energikilder, emballasje og råmaterialer.

Redusere belastningen på miljøet

Q-meieriene arbeider i den daglige driften målrettet med å redusere belastningen på miljøet når det gjelder energiforbruk og forbruk av råvarer og emballasje. Det betyr kontinuerlig forbedring i forhold til energi per kilo produsert vare. I 2014 reduserte vi energiforbruket per kilo produsert vare med 11,8%. I 2015 målsetter vi å kutte energiforbruket ytterligere med 10%.

All verdiskaping i Q-meieriene går til gode formål gjennom Kavlifondet. Ved å utnytte råvarene våre best mulig, unngår vi sløsing med ressursene. I våre fabrikker kildesorterer vi alt avfall for å redusere miljøbelastningen. Vrak av råvarer eller ferdigvarer går i størst mulig grad til dyrefôr.

#matsvinn

Mer enn 20 % av all produsert mat kastes. Det er den enkeltstående største miljøbelastningen knyttet til matproduksjon. Hva kan vi gjøre for å redusere matsvinn?  Vi må sørge for at holdbarhetstiden er optimal for produktet, og at vi utvikler produkter og emballasje som bidrar til å redusere dette problemet. Det kan for eksempel være lengre holdbarhet på selve matvaren, emballasje som holder maten fersk lengre eller emballasje som er lettere å bruke. Det gir god verdiskaping for gode formål samtidig som det er godt for miljøet.

En stor andel forbrukere oppgir at den viktigste årsaken til at de kaster mat er at produktene er gått ut på dato. Dette gjelder også for produkter merket med «best før» slik som for eksempel yoghurt, melk og rømme. Det som er viktig å vite er at det er stor forskjell på matvarer som er merket med «siste forbruksdag» og produkter som er merket med «best før». Sistnevnte merking viser hvor lenge varen kan holde seg uten å tape kvalitet eller spesifikke egenskaper. Det betyr at denne type matvarer ikke nødvendigvis er uspiselig eller dårlig etter at «best før» datoen er gått ut, her er det viktig at man som forbruker bruker sansene før man kaster; se, lukt og smak. For melk kan man for eksempel kjenne om den lukter som normalt, se om den har skilt seg og eventuelt smake. Er man usikker på om melken har skilt seg, kan en skvett helles i varm kaffe. Dersom det da oppstår små hvite flak i kaffen er det et tegn på at melken er i ferd med å bli sur.

Om melk eller rømme er gått ut på dato, kan de også gjerne benyttes i for eksempel vafler, scones eller brød.

Visste du at...

  • 60% av forbrukerne oppgir at viktigste årsak til at de kaster maten er at den har gått ut på dato. 90 % av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet sin kvalitet.
  • Selv for produkter som er merket med ”Best før” og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis ”utgått på dato” som viktigste årsak til at produktene ble kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt.
  • 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt  fordi de er utgått på dato.
  • Andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen 26-39 år.
  • Store husholdninger kaster mat oftere enn små, det samme gjelder de med høyere utdanning og høyere inntekt. Dette gjelder for de fleste typer mat.
  • Over 50% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst hvor mye mat som kastes i samfunnet, og nesten 40% har forstått poenget med at det er viktigere å forebygge matavfall enn å kompostere matavfallet.

(Kilde: www.matvett.no)