– Nå har det kommet forslag fra EU om å endre forskriftene. Det er foreløpig kun et forslag, men vi krysser fingrene og tror sterkt på at dette skal gå gjennom, sier Waage Jung.
Kan redusere EUs matsvinn
I et nytt EU-direktiv som nå er ute på høring anbefales datomerkingen «Best før, ofte god etter».
– Det vil være et fantastisk steg videre for å redusere matsvinn – og det er fantastisk å tenke på at det hele startet her hos Q-Meieriene med «best før, ikke dårlig etter», sier initiativtaker Nygård Havre.
Hun presiserer at dette er både hun og Q-Meieriene ekstremt stolte over.
– Tenk at en utfordring til et lite meieri i lille Norge, kan bli til noe veldig stort på et helt kontinent. Det er rett og slett fantastisk at dette nå er oppe på EU-nivå og til vurdering. En slik endring i forskriftene, vil være et stort og viktig steg i riktig retning, tilføyer Waage Jung.
Sverige og deler av Tyskland allerede har latt seg inspirere av lille Q og har fulgt etter.
– Dette blir ingen hvilepute for oss, men heller en stor inspirasjon til å finne enda flere måter å redde mer mat på.
«Best før, men ikke dårlig etter»
– Q-Meieriene jobber iherdig med matredding hver eneste dag for å bidra til reduksjon av matsvinn. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sier Q-sjefen Kristine Aasheim.
I 2016 utfordret Mette Nygård Havre, som mange kjenner fra folkebevegelsen spisoppmaten. Utfordringen gikk ut på å endre holdbarhetsmerkingen på melk fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter». Q-Meieriene våget å ta steget fullt ut, og i 2017 var holdbarhetsmerkingen på plass.
Q-Meieriene sin nye dato-merking fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og ble en stor inspirasjon for andre matprodusenter. Innen kort tid endret de fleste aktører i den norske matbransjen sin datomerking, men der de fleste bruker «Best før ofte god etter». Nå kan EU følge etter Q-Meieriene, som var den første produsenten i verden som innførte tilleggsmerkingen «…men ikke dårlig etter».
– Bruk sansene dine!
– Målsetningen med ny datostempling var å lære forbrukerne å bruke sansene – altså se, lukte og smake før de kaster mat med best-før-dato. En forlengelse av produktenes levetid vil på sikt kunne redusere klimagasspåvirkning fra produksjon og transport, og redusere matsvinnet både i butikk og hjemme hos forbruker, sier matredder Nygaard Havre.
Fakta om matsvinn og matredding...
• 60% av forbrukerne oppgir at viktigste årsak til at de kaster maten er at den har gått ut på dato.
• Hele 90 % av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet sin kvalitet.
• Selv for produkter som er merket med ”Best før” og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis ”utgått på dato” som viktigste årsak til at produktene ble kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt.
• 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt fordi de er utgått på dato.
• Andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen 26-39 år.
• Store husholdninger kaster mat oftere enn små, det samme gjelder de med høyere utdanning og høyere inntekt. Dette gjelder for de fleste typer mat.
• Over 50% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst hvor mye mat som kastes i samfunnet, og nesten 40% har forstått poenget med at det er viktigere å forebygge matavfall enn å kompostere matavfallet.
(Kilde: www.matvett.no)
Om Q-Meieriene
I Q-Meieriene bestemmer du! Sammen med dere forbrukere skaper vi de beste smaksopplevelsene og de smarteste løsningene. Q-Meieriene eies av Kavlifondet, som deler ut midler til allmennyttige formål innenfor forskning, kultur og humanitært arbeid.
