Flere og flere får beskjed om at de har for lave vitamin D-nivåer i kroppen, men hvorfor trenger vi egentlig vitamin D? 

Vitamin D er ett fettløselig vitamin som har flere viktige funksjoner i kroppen, blant annet: 

  • Nødvendig for å ta opp kalsium fra tarmen gjennom maten vi spiser
  • Viktig for å sikre kalsium til dannelse av bein og tenner, og få et sterkt og hardt skjelett hos barn og voksne 
  • Normalt immunforsvar
  • For celledeling
  • Hormoner

 

Hvor mye vitamin D trenger jeg? 

Mengden vitamin D som anbefales varierer, avhengig av alder:

  • 10 mikrogram vitamin D per dag: Fra 6 måneder - 74 år
  • 20 mikrogram vitamin D per dag: for personer over 75 år

 

Hvordan få i seg nok vitamin D? 

Vitamin D, også kalt solvitaminet, dannes naturlig i huden når vi får sol på kroppen. Vanligvis er sommersolen den beste og mest effektive måten å opparbeide vitamin D i kroppen. Men om vinteren her i Norge eller ved lite sol får ikke kroppen laget vitamin D i huden, og vi må da være ekstra nøye med å få i oss vitamin D gjennom maten vi spiser. Det er relativt få matvarer som inneholder vitamin D av betydning, men her er noen av de viktigste kildene:

  • Fet fisk, eks: sild, sardiner, makrell og laks
  • Tran, fiskeolje
  • Enkelte varianter av lettmelk, tilsatt vitamin D
  • Smør og margarin, også tilsatt litt vitamin D
  • Egg, inneholder litt vitamin D

 

Hvor mye vitamin D får jeg i meg fra lettmelken som er tilsatt vitamin D? 

For alle under 75 år, vil 3 glass lettmelk med vitamin D (à 2 dl), dekke omkring 50 % av den daglige anbefalte mengden vitamin D. Det betyr at melk med vitamin D ikke bør erstatte andre viktige kilder som fet fisk eller tran, men heller være en bidragsyter for å sikre nok vitamin D over tid.

 

Til sammenligning gir 5 ml tran (en barneskje), 10 mikrogram vitamin D.  

På www.melk.no, finnes en vitamin D-kalkulator der du enkelt kan beregne hvor mye vitamin D du får i deg.

 

Hva skjer om vi ikke får nok vitamin D? 

For lite vitamin D kan gå utover mineraliseringen av tenner, skjelett og beindannelse i kroppen. Hos barn kan det i ekstreme tilfeller medføre mykere skjelett og bøyde knokler eller hjulbeinthet. Dette kalles rakitt og var mer vanlig før. Hos voksne kalles denne mangelfulle mineraliseringen for osteomalasi, også mer vanlig før. I dag er det mer aktuelt å snakke om osteoporose eller beinskjørhet. Mange, og særlig eldre, opplever denne tilstanden eller folkesykdommen som gir økt risiko for beinbrudd.  

Osteoporose skyldes redusert beinmasse, og skjer ofte med økende alder. Årsaken er sammensatt, men for lite kalsium og mangelfullt vitamin D-inntak er noen av faktorene som settes i sammenheng med denne tilstanden.