I Q mener vi at det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på. Derfor er vi mer opptatt av hva vi skal gjøre fremover, enn det vi allerede har gjort. Vi elsker å utfordre, og det er derfor vi har bestemt oss for å ikke bare bli klimanøytrale, men klimapositive innen 2030. 

Redusere belastningen på miljøet

All matproduksjon har et klimaavtrykk, og i den store sammenhengen er Q­-Meieriene liten. Vårt viktigste bidrag i klimakampen er kanskje ikke mengden utslipp vi skal kutte, men å gå foran som et godt eksempel og vise at det kan gjennomføres i praksis. 

Dette er en lang og utfordrende vei å gå, men nå er vi i gang. Som vanlig er vi helt ærlige, og foreløpig har vi ikke alle svarene på hvordan dette skal gjennomføres. Heldigvis er det mange som ønsker å bidra, og vi får stadig inn forslag fra engasjerte forbrukere som utfordrer oss til å bli bedre. Tusen takk! 
 

Matredding 

Mer enn 20 % av all som produseres blir kastes. Det er den enkeltstående største miljøbelastningen knyttet til matproduksjon. Hva kan vi gjøre for å redusere matsvinn?  Vi må sørge for at holdbarhetstiden er optimal for produktet, og at vi utvikler produkter og emballasje som bidrar til å redusere dette problemet. Det kan for eksempel være lengre holdbarhet på selve matvaren, emballasje som holder maten fersk lengre eller emballasje som er lettere å bruke. Det gir god verdiskaping for gode formål samtidig som det er godt for miljøet.

En stor andel forbrukere oppgir at den viktigste årsaken til at de kaster mat er at produktene er gått ut på dato. Dette gjelder også for produkter merket med «best før» slik som for eksempel yoghurt, melk og rømme. Det som er viktig å vite er at det er stor forskjell på matvarer som er merket med «siste forbruksdag» og produkter som er merket med «best før». Sistnevnte merking viser hvor lenge varen kan holde seg uten å tape kvalitet, eller spesifikke egenskaper. Det betyr at denne type matvarer ikke nødvendigvis er uspiselig eller dårlig etter at «best før» datoen er gått ut, her er det viktig at man som forbruker bruker sansene før man kaster; se, lukt og smak - og husk at best før ikke betyr dårlig etter.  

Visste du at ...

  • 60% av forbrukerne oppgir at viktigste årsak til at de kaster maten er at den har gått ut på dato. 90 % av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet sin kvalitet.
  • Selv for produkter som er merket med ”Best før” og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis ”utgått på dato” som viktigste årsak til at produktene ble kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt.
  • 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt  fordi det er utgått på dato.
  • Andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen 26-39 år.
  • Store husholdninger kaster mat oftere enn små, det samme gjelder de med høyere utdanning og høyere inntekt. Dette gjelder for de fleste typer mat.
  • Over 50% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst på hvor mye mat som kastes i samfunnet, og nesten 40% har forstått poenget med at det er viktigere å forebygge matavfall enn å kompostere matavfallet.

(Kilde: www.matvett.no)

Last ned vår klimarapport for 2021 her.