Er det lov å starte opp meierier i Norge? Hvordan startet det hele? Q-Meierienes røtter finner du dersom du bedriver et lite stykke ‘slektsgransking’.

[[ RichText template tag ngremotemedia is not configured ]] Q-Meieriene kom som en direkte følge av etableringen av Gårdsmeieriene AS. Vi skal derfor først gjøre deg kjent med denne delen av vår «eventyrfortelling».
Det var en gang, for lenger enn langt siden, at noen klekket ut en idé om å starte
opp cirka 10 stk små gårdsmeierier i Norge. Spørsmålet var om det å starte opp
et meieri i Norge i det hele tatt var lov. I februar 1995 kom det brev til Kjersti og
Per Idar Vingebakken ,initiativtager til gårdsmeieritanken, ved Nordås
Gårdsmeieri fra daværende Landbruksminister Gunhild Øyangen: «det er ikke
noe forbud mot å etablere meierier i Norge». Gårdsmeieriene ble som følge av
dette etablert våren 1995; i forbindelse med oppstarten av Nordås Gårdsmeieri.

Klikk for større versjon

Kampen mellom David og Goliat er i gang
Nordås Gårdsmeieri har sin bakgrunn i Kjersti og Per Idar Vingebakkens ønske om
å bli melkebonde med lokal foredling av råvaen. Gårdsmeieriene ble etablert som
en motreaksjon mot Tines driftsmodell med fokus på sentralisering og lange
transportavstander. Melk er en ferskvare. Lokal fleksibel foredling og nærhet til
lverandør og kunde, er en modell som bedre ivaretar produktets ferskhtet og
kvalitet. Dette er essensen i forretningsideen til Gårdsmeieriene AS.
Gårdsmeieriene AS er gjennom Nordås Gardsmeieri landets enerste private
meieri utenfor Norske Meierier. Over de neste 4 år vil vi etablere minst 10 nye
meierier, het det i en melding fra gründerne. Kampen mellom David og Goliat var
i gang.

Klikk for større versjon

Hva skulle et Gårdsmeieri være?
Det enkelte gårdsmeieri vil produsere et sted mellom 1,5 og 5 million liter melk.
Med et antatt gjennomsnitt på 2,5 mill liter melk. Det som vil avgjøre størrelsen
er antall melkeleverandører på det aktuelle stedet,samt markedets nærhet og
evne til å absorbere melken. Det enkelte Gårdsmeieri er tenkt å ha en relativ
desentralisert struktur. Siden et typisk gårdsmeieri vil ha 2-3 ansatte,er det viktig
at daglig leder / meieribestyrer erelve produksjonsprosessen. Vedkommende vil
dessuten ha kontakt med leverandører og kunder. Gårdsmeieriene AS vil stå for
markedsføring,design,profilering,produktspekter og kvalitetsprosedyrer.

Ville det første gårdsmeieriet overleve?
21.juli 1995 gikk den første melken fra Nordås Gårdsmeieri ut i butikkene. Etter
flere års planlegging var det første private meieriet som foredler konsummelk en
realitet. Åpningen av dette meieriet ble en stor mediebegivenhet midt i
fellesferien.Lanseringen av Nordås Gårdsmeieri helmelk,lettmelk,skummet melk
og fløte ble en stor suksess. Melken ble så populær at den ble solgt ut i løpet av en time. Volumet i begynnelsen var begrenset og til kun fire butikker i
nærområdet. Suksessen med Nordås Gårdsmeieri har bekreftet grunnlaget for å
etablere flere gårdsmeierier i flere distrikter i Norge. Nordås Gårdsmeieri vil i så
måte benyttes som en pilot for de neste gårdsmeieriene.

Klikk for større versjon

Kvotetrøbbel for Nordås Gårdsmeieri
Allerede etter to års drift kom Nordås Gårdsmeieri i trøbbel på grunn av at salget
gikk over all forventning. Med 150 kuer kunne Vingebakkens gårdsmeieri levere
80.000 liter pr måned, men myndighetene tvang til å redusere produksjonen ned
til 30.000 liter pr måned. Dette førte en uholdbar økonomisk sistuasjon og Nordås
Gardsmeieri ble lagt ned. Per Idar og Kjersti Vingebakkens meieeri fikk altså ikke
lov til å produsere og selge 1 mill l melk pr år i Norge, men ble tvunget til å nøye
seg med et volum på 360.000 liter pr år. Det lot seg derfor ikke gjøre å holde
oppe driften med så lavt volum. Det hører til historien at Vingebakken senere ble
tilkjent 5,8 mill kr i erstantning fra Staten.
Men hva nå? Var det fortsatt liv i kongstanken om å etablere 10 gårdsmeierier og
hvordan kommer Q-Meieriene inn i dette. Følg med neste del av vår
eventyrfortelling, som kommer om ca en uke.

Tips til deg som potensiell gründer/innovatør:

  • Sjekk at du har forutsigbare rammevilkår for virksomheten du starter opp
  • Finn ut om at du har rammer til vokse langt ut over det du drømmer om
  • Kontroller at du konkurrerer på like vilkår
  • Sjekk at med deg selv og familien at dere er klar for å løpe et maratonløp med tusenvis av hindre bestående av vanngraver
  • Spør en du kjenner som er god til å regne om det er lurt å starte opp
Bilder til saken: