Frie Fettsyrer

Frie fettsyrer oppstår ved lipolyse og betyr at den beskyttende membranen rundt fettkulene blir ødelagt og melkefettet vil spaltes av enzymene som naturlig finnes i melka. Frie fettsyrer måles nå i tallverdier, og ikke på smaksfeil som tidligere. Høyt innhold av frie fettsyrer i kumelk resulterer i melk og melkeprodukter med harsk, besk, bitter smak og klumpete konsistens gjør at melken koagulerer og blir dårlig før den går ut på dato.

Faktorer som kan ødelegge fettkulene kan for eksempel være for hard mekanisk behandling i melkeanlegget, luftinnslipp, frysing på tank, laktasjonsstadium og underforing på energi og andre fôringsrelaterte årsaker.  Det er sjeldent at problemer med FFS oppstår på grunn av en enkelt faktor, årsaken er ofte en kombinasjon av disse. 

For frie fettsyrer blir det beregnet kvalitetstrekk ut ifra de ulike kvalitetsklassene.  for Q-meieriene gjelder følgende verdier: Elitemelk og 1.klasse ≤ 1.3 mmol/l, 2.klasse: 1.31-1.79 mmol/l, 3.klasse høyere enn 1.8 mmol/l. Gjeldende trekk for frie fettsyrer ligger i tabellen under kvalitetsregelverk. 

Årsaker til høyt innhold av frie fettsyrer: 
Underfôring med energi er en av de vanligste årsakene til frie fettsyrer. Så å si alle melkekyr har underdekning på energi i en periode etter kalving. Kyr som mjølker av holde i begynnelsen av laktasjonen, kan få et høyt innhold av frie fettsyrer sendere.  underfôring fører til svakere bindinger mellom fettsyrene, slik at membranen i fettkulene sprekker lettere. En annen medvirkende årsak kan være at fettet som mobiliseres fra kroppsreservene, bidrar til en høyere andel frie fettsyrer. 

Det er viktig å ha en opptrappingsstrategi på kraftfôr etter kalving og at en bruker en kraftfôrsort som passer ytelsesnivået i besetningen. Ved konsentrert kalving bør en i tillegg legge en plan for bruk av grovfôret. En bør sørge for å bruke det beste grovfôret i kalvingsperioden og første del av laktasjonen. Generell helsestatus i besetningen har nok i tillegg en indirekte betydning da kyr med nedsatt helse ofte kommer i negativ energidekning. Det kan være sykdom som gir appetittsvikt, beinproblemer som gir mindre etetid 

Melk med høyt innhold av fett inneholder som oftest større fettkuler enn melk med lavere innhold av fett. Fettkulene i melk kan sammenlignes med såpebobler, store bobler sprekker lettere enn små. Derfor vil økt størrelse på fettkulene som følge av høyt fettinnhold i melka kunne føre til høyere innhold av FFS i melka.  

For å unngå at fettkulemembranene brytes, er det viktig at melka behandles så skånsomt som mulig. Unngå at det røres for hardt under nedkjøling og at en har jevnlig service på alle typer melkeanlegg. Følg med at det ikke kommer inn falsk luft på robot eller melkeanlegg, en liten sprekk i en slange kan være nok. 

Tips ved problemer med frie fettsyrer:

  • Er det luftinnslipp ved melking, eller i rørgate?
  • Er det riktig vakuum på melkeanlegget?
  • Går det for kort tid mellom melkinger? Sjekk melkingsfrekvensen på dyr som er over 250 dager ut i laktasjonen.
  • Er melkeledningen riktig dimensjonert i forhold til melkemengden?
  • Har kyrne god energidekning? Regelmessig holdvurdering av kyrne i besetningen er et godt verktøy. 
  • Dersom melkeanalyser av enkeltdyr viser lave verdier, mens analysen på tanklappen viser høye verdier av FFS, skyldes problemene feilaktig behandling av melka etter at den har forlatt kua. 
  • Ta ut blodprøver for å kartlegge vitamin/mineralstatus i besetningen. Underdekning av bl.a. E-vitamin kan ha negativ innvirkning på innholdet av FFS. 
  • Er kjøling/røring på tanken tilpasset mengden melk i tanken?