Oppfinnerne Eline og Christine fikk velfortjent Qs innovasjonspris

En innovatør er som regel en samlet betegnelse på komplementære folk, mer enn på en sjelden mirakelmann. Den 16. august 1896 fant Georg rike gullforekomster i Bonanza Creek i Yukon.

Oppfinnerne Eline og Christine fikk velfortjent Qs innovasjonspris

Gullfunnet ble startskuddet på det store gullrushet til Klondike. Hvem som helst kunne finne store mengder gull og en person kunne bli rik over natten. Historien forteller at over hundre tusen gullgravere søkte lykken, men bare noen hundre ble rike.

Vi i Q leter ikke etter gull, men etter nye folkets favoritter. Vi kaller oss heller ikke for gullgravere. Likevel har vi en noe til felles med gullgraveren: kampen for å lykkes. Tor og Line, forfatterne av boken Service og Innovasjon(1), bekrefter at vi har en vanskelig jobb, men det er mulig å lykkes: ”av 10 idéer er det 2,5 som kommer helt frem til kommersialiseringsfasen og bare 1,5 i gjennomsnitt som blir adoptert av mange nok til at det ble en suksess.” Som jeg tidligere har nevnt her på bloggen.

La oss sammenligne dette med en bueskytterkonkurranse. En av skytterne treffer blinken med kun 2 av 10 piler. Kan det tenkes at publikum trekker på smilebåndet?

Leonardos helikopter hadde liten verdi før det kunne fly

Hva skal til for å øke treffsikkerheten? Første tanken som slår meg er at løsningen må være å få tak i en innovatør. I følge Riksmålsforbundet betyr innovatør en nyskaper, fornyer eller en person som går nye veier. Spørsmålet er hvor og hvor lett det er å få tak i et slikt mirakel av et menneske. Sannsynligvis er det svært få multifunksjonmennesker som innehar alle personprofiler. Den britiske forskeren Meredith Belbin har 9 teamroller som kan oppsummeres til tre typer hovedroller; tenkende, handlekraftig og sosial.

Et eksempel på at et menneske alene ikke kan stå for en nyvinning finner du i fortellingen om Leonardo da Vinci og helikopteret. Helt klart, helikopteret var Leonardos idé, men den var lite verd i 450 år. Først da Heinrich og Gerd klarte å fly med helikopteret ble Leonardos idé noe verdt. Hvem var innovatør i dette eksemplet? Leonardo eller Heinrich og Gerd?

Jeg mener alle tre ga sitt bidrag til helikopterinnovasjonen og at alle tre kan kalles innovatører, ikke bare han som hadde idéen? Hvorfor er denne observasjonen viktig? Den er viktig fordi treffsikkerheten for en nyvinning øker om flere får bidra med sine erfaringer, ferdigheter og personprofiler i nyskapningsarbeidet. Jeg mener ut fra dette at Riksmålsforbundets definisjon av ordet innovatør må revideres til: ”en person som bidrar til nyskapning, fornyelse, personer som sammen går nye veier”.

Jeg anbefaler deg å ikke satse på den ene personen, INNOVATØREN, som den enste skal ta deg med til Klondike. Det blir for risikabelt både for organisasjonen og også for INNOVATØREN selv.

Hvordan har Q blitt idésterk?

Først og fremst øker vi treffsikkerheten på våre innovasjoner ved å arbeide systematisk og ved bruk av arbeidsmetoden ‘Åpen Innovasjon’. Det betyr at vi inviterer alle forbrukerne, inklusive alle ansatte, til å spille inn idéer til Min Q idé. Ved å arbeide uten hemmeligheter blir vi idésterke og det blir lett å involvere Q-fansen i vårt innovasjonsarbeid. Det betyr at det bak hver Q-innovasjon er det typisk at det står mange innovatører bak; idéen, utvelgelsen av idéen og gjennomføringen av denne.

Åpen innovasjon betyr samhandling mellom Qfolka og Qforbrukerne. På den måten utviklet vi SKYR-mini, Frokostyoghurt i pose og nå rømme på pose.

Hvordan ble den siste greia fra Q til ved åpen innovasjon?

Oppfinnerne Eline og Christine fikk velfortjent Qs innovasjonspris. Se video hvor Eline og Christine selv forklarer oppfinnelsen av Q tacorømme på pose

For å gi bakgrunn for fortellingen, la oss gå litt tilbake i historien. Det var en gang for lenge siden, den gang da tacoen kom til landet (sånn ca. i 1971). Den befestet ikke med en gang  sin stilling som fredagsfavoritt i de norske hjem. I årene mellom VM i fotball 1986 og Norges kamp mot Mexico i fotball-VM 1994 ble den nærmest adoptert som en nasjonalrett.

Tacoens store fortrinn som sofarett er at den kan inntas uten hjelpemidler, som bestikk. Tacoen, som lages av maismel og kjøpes som ferdigvare har gjerne form som en brevholder, og i den kan du laste inn stekt kjøttdeig, løk, tomatsaus, salat og mye annet, Whoops! Nå holdt jeg på å glemme det viktigste: Q lettrømme i beger!

La oss færra te Mexico! (husk pass og Q lettrømme på pose!)

Fra venstre Anne Cecilie, Marcus, Lotta, Jonas og Christina på tacoparty under nettmøte med forbrukerne.

I nesten 50 år har vi, uten å klage, spist fredagstacoen på denne måten. Sånn var det bare, til Eline og Christine fra Lørenskog sa stopp. Det måtte da gå an å finne en bedre måte å påføre rømme på tacoen. De ville rett og slett ha et enklere liv. Mor og datter sendte derfor inn følgende forslag på Min Q idé: ”Enklere påføring av rømme på tacolefser eller tacoskjell. En tut på flasken som gjør påføring enkel og at man ikke trenger å bruke skje til dette”.

Bak kulissene i Q – hvem var innovatøren som gjennomførte Elines og Christines oppfinnelse?

Jeg stilte noen av Q-folka, som har jobbet med å videreutvikle og gjennomføre Elines og Christines idé om Q lettrømme på pose, følgende spørsmål: Er du en innovatør?

Produktsjef for rømme og matlagingsprodukter i Q, Anne Merete

Anne Merete ble spurt om hun var innovatør og hun sa: ”Jeg vet ikke om jeg kan kalle meg innovatør , men jeg prøver å finne beste løsning i alt jeg gjør både når det gjelder utvikling av nye produkter, valg av markedskanaler og måten vi kommuniserer på. Jeg tror noe av det viktigste jeg gjør er å følge med på trender og å observere alt som skjer både i vår bransje og ikke minst i andre bransjer for å hente inspirasjon og få idéer til å gjøre ting på en smartere måte.”

Produktutvikler i Q, Anita

Produktutvikler Anita sa: ”Jeg mener jeg er innovatør. Jeg liker å utfordre det etablerte, prøver å se nye, gode løsninger. Jeg prøver å få med meg hva forbrukerne ønsker ved å følge med på nettmøter, trendanalyser osv. Jeg liker veldig godt å jobbe i prosjekter på tvers av fag. Veldig gøy å jobbe sammen med markedsavdelingen og Anne Merete.”

Almaz operatør fyllelinje tacorømme

Almaz på tacorømmelinjen sa: ”Jeg er en nyskaper som er nysgjerrig og opptatt av nye produkter.”

Lillian meierisjef Q Gausdal

Mens fabrikksjef Lillian i Gausdal sa: ”Nei, jeg er lite kreativ. Forbrukeren og andre folk i systemet er mer kreative. Jeg er ´stære´ god til å gjennomføre, jeg. Abrakslé moro at forbrukerne kommer med innspill til nye idéer, og enda mer morsomt at vi gjennomfører idéen, slik at det blir noe. Spennende at det skjer noe og at det skjer innovasjon i innlandet, her i Gausdal. ´Stære´ bra!” (Stære og Abrakslé er uttrykk fra innlandet som betyr noe sånt som veldig eller enormt i andre steder av landet.)

Bak enhver suksess står det mange innovatører

Jon Erik, Kine, Anita og Almaz lørdag 2. September 2017 – verdens første produksjon av tacorømme.

Hvem var innovatøren som gjennomførte Christines og Elines idé? Anne Merete, Anita, Almaz, Lillian, Jon Erik, Frank, Nina, Kristin, Ove, Kathrine, Niels, Kine, Krister, Jon Morten, Magnus, Britt, Jørn, Chadporn, Ket, Wadee, Emir, Marta, Ester, Hilde, Camilla, Keneth, Wenche, Elisabeth, Kristine, Kristine, Christina, Heine, Karl Johan, Jan, Johan, Johan, Bjørn Inge, Birthe, Per, Jan Oluf og mange, mange flere. Klapp, klapp og full applaus!

Oppsummert blir det at med god samhandling mellom forbrukerne og meieriet, og med god samhandling internt i Q, øker sjansen for en vellykket innovasjon med 1.000.000 %. Og etter min mening er alle som bidrar til en innovasjon innovatører. Om du ikke visste at du var en innovatør, så vet du det nå – nyt det!  Kjære innovatører ta oss med til ´Klondike´!

Jeg avslutter bloggposten med å anbefale deg å se Q-TVs reportasje fra Q Gausdal, med Kine som gjest i studio Gausdal:

Kine forteller om Q tacorømme

 

(1) Service og Innovasjon er skrevet av Tor W. Andreassen og Line Lervik-Olsen. Boken er utgitt på Fagbokforlaget 2015.

Bilder til saken: