Kenneth Rønningen lager mange millioner liter melk hvert år – så godt som feilfritt!
Du holder deg ikke i form om du ikke trener
Selv om vi har drevet med TPM i Q i mange år og får mange gode forbrukertilbakemeldinger så må vi trene akkurat som en idrettsutøver må trene for å holde seg i toppform.
Ingen ønsker et Q i dårlig form, derfor må vi trene for å holde oss i toppen i meieribransjen. I dag er det Team Gausdal som forsterker sitt TPM engasjement.
Engasjementet blant QFolket er høyt. Svein, Maje, Wenche, Niels, David, Britt, Martha, Ole Fredrik og mange fler bidrar med meninger.
Noe av dagen er satt av til at vi skal samsnakke forbrukernes krav til kvalitet. Jeg mener at standarden må være null feil. Engasjementet blant Q-Folket er høyt. Svein, Maje, Wenche, Niels, David, Britt, Martha, Ole Fredrik og mange flere bidrar med meninger. Robert er mest skeptisk, han stiller det kardinalspørsmålet, jeg håper på å få: “null feil, hvordan går det an da?” “Er det noen bedrifter som kjører med null feil da?” Jeg blir svar skyldig på spørsmål to, men på det første spørsmålet klarer jeg meg bedre.
TPM-ekspertene våre Kari-Mette og Rune er i godt humør og synes det er fint at null-feil-filosofien blir utfordret. For TPM handler mye om å bryne seg på hverandre, slik at “gullet” i hvert menneske kommer frem til fellesskapets beste.
Britt Borgemoen lager 2,8 millioner rømmebeger pr år – så godt som feilfritt!
95 prosent rett levert, det er vel godt nok?
Flere mener at 95% rett første gangen er temmelig optimalt målt opp mot hva vi kan forvente av et menneske. Niels mener at det er OK å ha 100% rett levert som et mål, men å nå dit går vel aldri i verden an? Vi resonnerer over om “godt nok” egentlig holder.
Vi sammenligner det å produsere melk med det å utbetale lønn. La oss si at Øyvind på HR betalte ut lønn til 95% av de ansatte på meieriet; bare bommet på 5% av bemanningen. Det ville si det samme som om 4 ansatte hver måned ikke får lønn. At f.eks Maje, Niels, Lillian og Ole Fredrik ikke får utbetalt lønn?
Stemningen snudde brått, da vi brukte eksempelet med lønn. 5% feil var ikke lenger akseptabelt. Det skulle bare mangle at HR ikke betalte ut lønn til alle. Spørsmålet vi satt igjen med var: hvorfor er det så soleklart med null feil når vi utfører noen oppgaver, mens for andre oppgaver er det greit med et større slingringsmonn?
Q leverer ca 80 millioner melkekartonger pr år. TPM standarden er: rett vare til rett tid til rett sted til rett pris – første gangen.
Hvorfor går du ikke av og til går naken på jobb?
La oss si at du går på jobb 220 dager i året og at i 5% av tilfellene glemmer du å kle på deg. Du går altså 11 dager i året, naken på jobb. Synes du det er til å leve med? For de fleste av oss er svaret, nei. Hvorfor det? Det er flaut, det er skandaløst og det kan til og med være at andre tar anstøt. I tillegg er det sannsynlig at forfremmelsesmulighetene dine, etter et sånt «stunt», blir satt på hold, kanskje på ubestemt tid.
Q-Folket i Gausdal ble fort enige om at null feil var mulig, ønskelig og et krav som det var mulig «å levere på» hver dag. Vi har alle en iboende vilje og evne til å levere null feil, når «saker og ting» er viktig nok for oss. Muligheten til å levere null feil, øker proporsjonalt med hvor viktig vi synes arbeidsoppgaven er.
Q er en som en organisme hvor et milliontalls operasjoner må gjøres rett hver dag. Hver liten oppgave må utføres presis som planlagt for at alt skal slutte rett: Tipp topp produktkvalitet, just-in-time levert i butikk, tilstrekkelig med varetrykk og best før dato.
Hvem vil egentlig ha kompensasjonsprosesser og beklagelsespenger?
Jeg leser boken til Jared Dimond med tittelen: “Verden frem til i går – hva vi kan lære av tradisjonelle samfunn“. Der fortelles det fra Papa Ny-Guinea at samfunnet løste opp i konflikter ved hjelp av forskjellige kompensasjonsprosesser og beklagelsespenger. Spørsmålet er om det ikke er bedre å finne årsakene til problemene, istedenfor å betale beklagelsespenger?
Da vi drøftet TPM og kvalitet forsøkte vi å se kvalitet med utgangspunkt i oss selv som forbrukere. En forsiktig start var å begynne med kjøp av flybilletter. (Nå kan forresten du være med på testen.) Hvilket flyselskap vil du velge for å reise fra Gardermoen til London en fredag ettermiddag:
A: Avgang kl 14.40 Ankomstvkl 16.00 kr 2.386,-
B: Avgang kl 15.05 Ankomst: kl 16.25 kr 2.808,-
A selvfølgelig! Ja, det er det svaret jeg fikk da jeg stilte dette spørsmålet til QFolket i Gausdal.
Vil du velge det dyreste, alternativ B) , om du fikk greie på at de hadde ‘rigget’ organisasjonen for å hjelpe deg å løse problemer de selv hadde skapt, på grunn av dårlig drift:
| «Servicetjenester» som flyselskap A ikke har: | Kr |
| Folk i blå uniformer som er klar til å hjelpe deg med å skaffe ny billett, fordi flyet ditt ble kansellert pga dårlig planlagt vedlikehold | 90,00 |
| Folk med gule vester som hjelper deg å bestille hotell fordi du ikke kom med flyet pga overbooking | 50,00 |
| Folk med grønne uniformer som tar over for ordinært innsjekkingsmannskap og er eksperter på å si i fra at flyet er forsinket, fordi mannskapet bommet på flyavgangstiden | 50,00 |
| Folk i røde uniformer som hjelper deg til å finne bagasjen din, fordi flyselskapets rutiner for å få bagasje til rett sted til rett tid fungerer dårlig | 210,00 |
| Gratis kaffe | 22,00 |
| Totalt merpris for å fly med flyselskap B istedenfor flyselskap A | 422,00 |
Konklusjon: verken beklagelsespenger eller kompensasjonsprosesser godtgjør for manglende kvalitet i prosesser og tjenester.
Vi utfordret oss selv ved å sette oss i forbrukerens sted og forestilte oss følgende situasjon: Tenk at du kommer til Rema- eller Kiwibutikken din. Der blir du møtt av et skilt foran melkekjølen hvor du får opplysninger om et pristillegg for Qmelk på kr 5,- pr liter:
Ville du ha betalt dette tillegget, selv om det var Qmelk?
Hvorfor skal vi trene på TPM?
TPM er som en muskel, trenes den ikke, forsvinner den. Selv om Q-folket i Gausdal gjør det bra, ønsker de å utfordre seg selv. Dette gjøres ved kontinuerlig å søke og forbedre seg ved hjelp av TPM. Å gjøre ting på en litt bedre måte, er jo Q-Meierienes DNA, derfor er det ikke så merkelig at vi finner denne holdningen i Q-Gausdal. Arbeidsstandarden som gjelder er «null feil», ikke «det er godt nok».
Vi ønsker å dele denne blogg-posten med deg for å gi innsyn i våre forbedringsprosesser og også oppmuntre deg til å fortsette med ditt gode forbedringsarbeid.
