For eksempel nevnes det i boken at det var flere, som mente at John Lennon fra verdens største rockeband, The Beatles, burde ha solgt sin gitar, klipt seg og skaffet seg et ordentlig arbeide. (Heldigvis fulgte ikke Lennon det vennligsinnede rådet fra sine venner).
I “de 100 sejeste” nevnes en rekke mennesker, samt en hest, som har tatt utfordringen med å skape noe nytt, til tross for hard motstand: Neil Armstrong, Charlie Chaplin, Christopher Columbus, Dalai Lama, Walt Disney, Bob Dylan, Evita, Mathatma Gandhi, Steve Jobs, John F Kennedy, Lady Diana og til og med en travhest, Tarok.
Faksimile Gudbrandsdalen Dagningen 4. juni 2008 viser Niels Klappe og Qs nye målevindu
Om det blir laget en slik bok i Norge håper jeg at Q-Meieriene kommer med som en av “topp 100 mest seiglivede”. Kjære fremtidige forfatter: “Tenk på at vi fullførte løpet med 114 måneder med minusresultat, flere søksmål mot Staten og passerte et kriminelt antall hindre, for å komme til start i 2008.” Jeg føler at det løpet vi har løpt, kan sammenlignes med et 10.000 meter hinderløp med bare vanngraver (jeg ble faktisk, nå, litt sliten av bare å meditere et par sekunder over det løpet vi har vært med på). Mange har nok tenkt det samme om Q, som folk gjorde om John Lennon. Finn på noe annet. Hvor tett i pappen går det an å bli? Legg ned hele “melkekartonghuset”.
Personlig tror jeg at vi, i alle fall jeg, var litt “tett i pappen” og undervurderte konkurransesituasjonen. Det å være litt “tett i pappen” kan av og til gjøre at vi ikke så lett gir opp. Som jeg skrev om i forrige bloggpost om Qs historie: inngikk vi i 2007 et forlik med Staten, hvilket ga oss rom for å ta opp konkurransen med “Goliat” i 2008. I begynnelsen av 2008 var det derfor opp til oss om vi skulle overleve eller ikke.
Q gir deg innsyn, der Tine stenger deg ute
Q-Meieriene lanserte som første meieri ”skrukorkmelka” i 2003. Den innovasjonen ble godt mottatt og enkelte forbrukere “genierklærte” oss. Til tross for en “korka” suksess, ble vi ikke bedre enn den ”siste greia” med melkekartong med kork. Forbrukerne var utålmodige og ville at Q skulle være noe mer enn et alternativ til “Goliat”. Hundrevis av forbrukere sendte oss e-post med ønske om at vi oppfant en melkekartong som for eksempel kunne redusere matsvinnet.
En Norstat-undersøkelse som ble utført blant 500 nordmenn i aldersgruppen 20 +, fastslo at 53 prosent av den norske befolkningen kastet melkeprodukter rett i søppelet. Verstingene var aldersgruppen 20 til 29 år. Hele 74 prosent av dem opplyste at de kastet en del av melkeproduktene. Denne gruppen kastet dobbelt så mye som den eldste gruppen 60 år+ (36 prosent). Gruppen som kastet mest melk oppga utgått på dato som årsak (84 prosent). På landsbasis kastet 65 prosent melken på grunn av datostemplingen. Andre kastet mat bare fordi pakningen eller kartongen var åpnet. Verstingene var gruppen mellom 30 og 39 år, 17 prosent av dem kastet åpnede pakninger.
[http://www.youtube.com/watch?v=akCvRpR2Qpw]
Forbrukernes mange henvendelser og resultatene fra spørreundersøkelsen sendte oss rett i tenkeboksen. Vi fant en løsning for å redusere melkesløsingen ved å gi melkekartongen et målevindu. Med Q-målevindu kunne forbrukerne se hvor mye melk det var igjen på kartongen. Vi utfordret igjen meierimonopolet og tok godt i da vi “fremsnakket” målevinduet. Vi fortalte i media at målevinduet kanskje var den største nyvinningen i meierimarkedet, siden oppfinnelsen av kua. Fra og med mandag 4. Juni 2008 har Qs en liters melkekartonger blitt solgt med målevindu. Vi kunne fra da av si at: “Q gir deg innsyn, der Tine stenger deg ute”. Vi var i 2008 veldig spent på om “Goliat” var så “tett i pappen” at han kopierte vår innovasjon, slik som det hadde skjedd med “korkmelk” oppfinnelsen vår.
Revehiet i Kornhaug barnehage var først ute med vindu
2. juni 2008, bare to dager før, Q-Meieriene lanserte melkekartong med vindu, kunne Ingrid og Viktor, avdeling Revehiet i Kornhaug barnehage, klippe snora til melkekartonghuset. Åpningssermonien foregikk foran en svært spent forsamling i Gausdal, med vår Produksjonssjef Niels Klaape som melkekartongekspert “ringside”.
Et typisk ”seiglivet” prosjekt, ettersom prosjektet hadde vart i flere måneder, samtidig med at barna i perioder hadde gått tom både for lim og melkekartonger. 600 Q-melkekartonger var skrapt sammen, etter at barna hadde drukket Qmelk i store mengder, både hjemme og i barnehagen. Produksjonssjef Klappe måtte bare innrømme og applaudere at Ingrid, Viktor og de andre barna hadde lansert melkekartong med vindu, før Q-Meieriene.
Faksimile Gudbrandsdalen Dagningen 3. juni 2008. Barna i Kornhaug barnehage i Gausdal satt musestille mens snora ble klippet for melkekartonghuset
Tine er skikkelig tette i pappen
Å skrive at Tine er skikkelig tette i pappen. Tenkte du at det var på grensen til injurierende? Nei, ikke i det hele tatt, sier jeg. Hvorfor ikke? At “Tine er skikkelig tette i pappen” var noe Tine selv hadde kommet frem til. (En konklusjon som jeg selv i dag finner vanskelig å motsi.) Vi oppfattet det hele som en kampanje for å ”bakvaske” Qs forbrukerroste melkekartongvindu, som ble lansert i juni 2008. Følgende opplysninger ble gitt på Tines melkekartonger til forbrukerne:
- ”Sol ute, sol ikke inne”
- ”Jeg er beskyttet mot sola, er du?”
- Tine – skikkelig tett i pappen
- ”Lys påvirker smaken på melk, men det trenger ikke du å bekymre deg over. Tine er den eneste i Norge som bruker kartonger som stenger ute lys som påvirker melkesmaken. På den måten beholder TineMelk den friske smaken lenger.”
Til Dagsavisen, som skrev om ”full kartongkrangel” mellom ‘David’ og “Goliat” ,uttalte jeg: ”Hvis man tenker ondskapsfullt, kan man tro at Tine skriver det de gjør for å herje med vårt vindu”.
Faksimile dagsavisen 19. oktober 2008 Full kartongkrangel mellom Tine og Q
Det gikk ikke lang tid før Tine selv fant ut at kampanjen hadde motsatt effekt og fjernet hele “propagandaen”, de solgte mindre melk og vi solgte mer Qmelk. Og dessuten var Tines påstander ikke basert på fakta, ettersom vår kartong med målevindu ikke forringer smaken på melken på noen som helst måte. Det hadde vi sjekket grundig ut før vi lanserte melkekartong med målevindu.
Vi er jo ikke helt tette i pappen!
