Alt i Orden AS har ingen problemer. De kan ikke feile. De er feilfrie. Perfekte produkter. Fantastiske kunder. Tipp topp salg. Ideelle ansatte. Det er ingenting å forbedre. Ville du likt å arbeide for Alt i orden AS, hvor det kryr av selvtilfredse «egotrippere»?
Alt i orden AS jakter på dummere kunder
Nei takk, sier jeg. Å arbeide for Q-Meieriene, hvor det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på, er mye mer givende. Problemer hører sammen med forandring. Forandring er en nødvendig egenskap for vekst og ingen bedrifter har oppnådd prestasjonstoppen – blomstringsstadiet – uten å forandres. Kampen for framgang (og for blomstring) innebærer å kjempe med og løse problemer. Uten et problem er du som kjent død. Jeg vet bare om en levedyktig organisasjon som ikke har problemer, Apple, de retter aldri feil – de bare oppgraderer.
I 2017 lanserte vi Skyr® Proteindrikk med kaffesmak og vi fikk ganske mange tilbakemeldinger fra forbrukere. De fleste viste oss fingeren, altså tommelen ned. Det er alltid et spørsmål i forhold til forbedrings- og innovasjonsarbeid om du tar sjansen på å få brutalt ærlige tilbakemeldinger og altså tommelen ned. Noen ganger er det alright, da får vi tommel opp, andre ganger er det ikke alright, da får vi tommel ned – sånn er det bare.
Det finnes alltid bedre måter å gjøre ting på, for det er ikke lenger valgfritt å skape noe nytt eller å forbedre det som er. Med forventning om kontinuerlig forbedring og nyskapning (du blir ikke bedre enn den siste greia), følger endring. Å endre noe betyr økt risiko for å feile, og da spørs det om det egentlig er en mulighet for å feile i den organisasjonskulturen du befinner deg i? (Alt i Orden AS behøver ingen forbedring eller nyskaping, de har bare behov for dummere kunder). For å få til forbedring, nyskapning og vekst er altså enhver organisasjon avhengig av noen nøkkelpersoner som er villige til å ta sjansen på å prøve og feile.
Er det en mulighet å feile?
Den tradisjonelle oppskriften på suksess er å fokusere oppmerksomheten på kjernen for å maksimere avkastningen på kortsiktige investeringer. For den nyskapende er ikke det nok. Det er ikke nok å perfeksjonere det velkjente, men å skape det ukjente og usette, som for eksempel Q-melk med skrukork (Q-Meierienes innovasjon fra 2003). For få det til må virksomheten ha en kultur som oppmuntrer til prøving og feiling. Å skape en slik kultur tar lang tid, og kort tid å rive ned. Det handler etter min mening om hvordan kulturen, til enhver tid, evner å håndtere feilsteg.
Mange vil gjerne lykkes, men få vil ha på seg å ha begått en blunder, en bommert, en fiasko eller å ha ansvaret for noe som gikk galt (få har nok neppe lyst til å være avdelingsleder i Feilstegsavdelingen). Språket vårt har en tendens til å styre vår atferd, og med utgangspunkt i det ligger det innebygd motvilje til å prøve og feile fordi det lett kan føre til synlige feilsteg. Som skribenten Kjerstin Aune sa det: «Til og med feilene hans var det noe galt med.» Bare kjenn på følgende utsagn:
- Jeg skulle ønske det hadde vært ugjort.
- Kunne jeg skrudd tiden tilbake ville jeg ha gjort det annerledes.
- Selv om jeg ikke skal gråte over spilt Q-Melk, er den dårlige følelsen der. Jeg har gjort en feil. Jeg har tabbet meg ut. Gjort noe jeg ikke skulle.
Lyst på å ta sjansen på å få tommelen ned?
For noen år siden foreslo jeg å lage colamelk. Det ble en direkte fiasko. Ingen ville kjøpe colamelk. Jeg håper fortellingen om colamelk kan bidra til at flere tør prøve og feile.
De fleste av oss prøver så godt vi kan. Vi gjør ikke feil med vilje. Men noen ganger forandrer bildet seg underveis. Det som virket rett i øyeblikket, er likevel ikke rett. Å gjøre en feil er derfor normalt. Vi ringer feil nummer. Vi glemmer å betale regninger. Vi husker ikke navn. Vi bommer med innovasjoner. Vi lager forbedringer som ikke virker. Det uperfekte er derfor nærmere virkeligheten for et menneske enn det å være perfekt. Ofte har vi et behov for etterpåklokskap på forhånd, men den er sjelden tilgjengelig når vi som mest har bruk for den.
Hvordan skape en våge-ville-vinne kultur?
Winston Churchill skal ha sagt, og har han sagt det, så er det godt sagt: «Suksess er å gå fra feil til feil uten å miste entusiasmen». For å mestre nyskapning må vi endre fra å fokusere på å ikke å gjøre noen feil, til å konsentrere oss om å gjøre nye feil. Bare i en slik kultur er det mulig å sette opp nye mål som leder til fundamentalt annerledes måter å arbeide på eller utvikle banebrytende nye produkter, ikke måter eller produkter som bare er marginalt ulike fra det som er. (Et eksempel på å ta sjansen på noe banebrytende nytt var lansering av Q Frokostyoghurt på pose i september 2015). Interessant nok, sies det, at det er vinnerne som gjør flest feil. Nyskaping handler om gevinst av hardt arbeid mer enn plutselig å bli rammet av en god idè.
Ledere som er tolerante overfor feil, bryter ned barrierene mellom seg og andre og forholder seg til folk på et personlig nivå. Slike ledere har ingen problem med å innrømme egne feil. Det vi trenger er derfor ledelse som sørger for gode prosesser for eksperimentering, større toleranse for å gjøre feil og et klima basert på tillit. I tillegg må vi alle lære å skille mellom tillatte og ikke tillatte feil. Å feile ved å utforske noe nytt eller finne opp en ny måte er lov, men å feile ved å blåkopiere andre eller gjøre samme feil mange ganger er ikke tillatt.
Jeg tror at mange virksomheter ville komme styrket ut om de øvde på å snakke åpent om nødvendigheten av å prøve og feile, som noe normalt, og ikke bare feie feil under teppet eller å gå på den berømte syndebukkjakten når noe har gått galt. I organisasjoner med fokus på forbedrings- og innovasjonsarbeid er det helt normalt at det blir begått noen blundere. Ved å dele disse fortellingene med hverandre skapes det rom for læring. Samtidig legges det tilrette for oppbygging av en ettertraktet «våge–ville-vinne kultur». Et eksempel på åpenhet rundt det å feile finner du i “Q-Meierienes innovasjonsmuseum”, hvor vi stiller ut innovasjoner som ikke har lykkes. Jeg håper du blir inspirert av en tur i vårt museum (det er gratis entrè og døgnåpent).
I Q-Meierienes innovasjonsmuseum kan du gå på tur. Her er det både inspirasjon til læring, og stimulans til å finne nye, innovative ideer.
Det finnes alltid bedre måter å gjøre ting på. Derfor anbefaler jeg deg til å våge og ville. Som sagt, å vinne innebærer muligheten for at du kan komme til å feile. For å skape en «våge-ville -vinne kultur», må vi tørre å snakke om de gangene vi prøvde, men feilet. Tør du det?
