Kyr i fjøs med løsdrift og melkerobot kan gå og bli melket når de vil, mens kyr som står i båsfjøs melkes til faste tidspunkter, en gang morgen og kveld. Dette gir forutsigbarhet for kua og fornøyde dyr.
For å sikre at kyrne får i seg tilstrekkelige mengder protein til melkeproduksjonen, må kraftfôret tilsettes gode proteinråvarer. På grunn av den korte vekstsesongen og lave gjennomsnittstemperaturen i Norge, klarer vi ikke å dyrke råvarer med høyt nok proteininnhold i Norge. Derfor er vi avhengige av å importere en liten andel av f.eks. soya til Norge. All soya som importeres til Norge er sertifisert som avskogingsfri. Norge og Sveits er de to eneste landene i Europa som importerer 100% sertifisert avskogingsfri soya.
Flere og flere bønder bygger nye, moderne fjøs med løsdrift, hvor kyrne får gå fritt i fjøset og spise, ligge og melke seg når de vil. I tillegg til dette, har alle kyr i Norge et krav på å få gå utendørs minimum åtte uker hvert år.
Den norske melkekua er blant de friskeste og mest robuste i hele verden. Dette gjør at de norske kyrne kan melke lengre enn kyr i andre land.
Melkebilen henter melka fra bøndene tre fire ganger hver uke. Før melka pumpes over i melkebilen, undersøker tankbilsjåføren lukt, utseende og temperatur på melka. Han tar også ut en prøve fra hver melketank han henter melk fra. Når melka ankommer meieriet, blir den testet for bakterieinnhold og medisinrester. Dersom melka oppfyller kvalitetskravene, blir den pumpet inn på meieriet. På meieriet blir melka homogenisert, for å sikre at fløten ikke skiller seg fra melka, og pasteurisert, for å sikre holdbarheten. Deretter tappes melka på kartong, og kjøres ut til butikkene.
De fleste kyrne har fri tilgang på godt og smakelig silofôr av gress hele døgnet. For å få i seg det de trenger av mineraler og energi til melkeproduksjonen får de også en liten andel kraftfôr, men hovedandelen av rasjonen består av grovfôr.
Årssyklusen til kua består av en drektighetstid på vel ni måneder, en kalving og melkeproduksjon. En stund etter at kua har kalvet, blir den enten inseminert, eller paret med en okse, slik at den blir drektig på nytt. Kyrne blir ikke drektige før de er klare for det selv. 6-8 uker før kua skal kalve, får den pause fra melking. Dette kalles sinperiode. Hvor mange ganger denne syklusen gjentas, er individuelt for hver ku, og bestemmes i all hovedsak av kuas helse.
Q-meieriet henter melk fra 295 forskjellige gårder.
Dersom du har lyst til å se hvordan det er på en gård, kan du ta kontakt med en bonde og høre om du får komme på besøk.
- Qmeieriet i Gausdal henter melk fra hele Gudbrandsdalen og helt ned til Ringsaker, i Gausdal og i Valdres.
- Q-meieriet på Jæren henter melk fra Etne i nord til Lindesnes i sør.
I alle nybygde fjøs er krav om at kyrne skal ha tilgang på egen kalvingsbinge, hvor de kan få kalven sin i ro og mak. Det er litt forskjellig praksis på hvor lenge kyrne går sammen med kalven, men de fleste bøndene skiller ku og kalv etter noen timer. Etter at kalvene skilles fra kua, går den i store binger sammen med jevnaldrende kalver, og får melk og kos av bonden 3-4 ganger i døgnet.
Kua bruker en veldig liten andel av døgnet til søvn, men bruker omtrent halvparten av dagen til å ligge i ro og drøvtygge. Kua bruker 4-6 timer hvert døgn på å finne mat, og 10-12 timer hver dag på å tygge drøv.
Den norske gjennomsnittskua produserer omkring 8 000 liter hvert år.
Alle melkekyr i Norge har krav på å kunne gå fritt utendørs i minimum åtte uker hver sommer, men hos de fleste bøndene er denne perioden mye lengre.
Det er ca. 14 000 kyr som produserer melka som går til Qmeieriene.