Celletall

På ei frisk ku varierer celletallet mellom 20-70 000. Ofte varierer celletallet gjennom laktasjonen. Høyere ved kalving og i de første en til tre ukene, lavere i midt laktasjon og noe høyere mot avsining. Andre ting kan også påvirke kua slik at den får høyere celletall i perioder, eksempler på det kan være stress, sykdom, brunst eller andre fysiske påkjenninger.

Under selve melkingen varierer også celletallet; en formelkingsprøve har høyere celletall enn en prøve tatt ut midt under melkingen og celletallet stiger igjen mot slutten av melkingen. Det er derfor viktig å ikke håndmelke dersom en skal ta en ekstra prøve av celletallet.

Det blir tatt ut fire analyser av melka bonden leverer hver måned. For å oppfylle kravet til elitemelk, må det geometriske gjennomsnittet av celletallet i melka være under 230 000 den siste måneden, eller på de siste seks leveringene. I tillegg til de fire analysene av tankmelka, må gårdbrukeren levere analyser av melka fra hver enkelt ku seks ganger i året for å få godkjent årsoppgjør i kukontrollen. Analyser av tankmelka og enkeltdyr er et veldig viktig verktøy for å avdekke og bekjempe problemer med celletall. Det er veldig viktig å følge med på tanklappen!

Jurbetennelse og melkekvalitet
En økning i celletallet er en indikasjon på en infeksjon av enten bakterier eller virus. En infeksjon gir en betennelsesreaksjon i jur vevet med “lekkasje” av komponenter fra blod til melk, samt skader på melkeproduserende celler. Ved infeksjoner i juret, endres bl.a. melkas sammensetning. Det blir mer protein (pga. proteinlekkasje fra blod til melk), mindre kasein (melkeprotein som kan ystes), mindre laktose, økt celletall. Kuas melkeytelse kan også gå ned. 

Funksjonstest av melkeanlegget
Selv om melkeanlegget er det samme fra år til år, kan endringer både hos folk og dyr gjøre sitt til at melkekvalitet- og jurhelseresultatet endres uten at det vises umiddelbart. En funksjonstest observerer melkingsteknikken og måler melkemaskinens innvirkning på spenene under melking. Melkeanlegget blir kontrollert ved å sjekke utmelkingsvakuumet som måles ved hjelp av en vakuumlogger på melkeorganet. Målingene benyttes til å identifisere feil eller mangler ved melking eller ved melkeanlegget. En funksjonstest av anlegget under melking hjelper med å oppdage forandringer i tide og bør gjøres regelmessig.

Tiltak ved høyt celletall:

• Schalmtest av kyr det mistenkes har høyt celletall.
• Ta ut prøve av alle kyr – finn kyr med høyt celletall
• Behandle kyr med en eventuell jurbetennelse i samråd med dyrlege
• Funksjonstest av melkeanlegg
• Ta ut speneprøver av kyr med celletall over 100’ ved avsining.
• Ta ut speneprøver 6 dager etter kalving på kyr som er sintidsbehandlet med penicillin.
• Bruk spenespray etter hver melking – veksle mellom jodbasert og en mildere variant. 
• Kyr som lekker mye mellom melkingene bør utrangeres 
• Jurkluter bør vaskes mellom melkingene for å unngå smitte.
• Kvigekalver bør ikke drikke celletallsmelk pga. fare for overføring av smittsomme mastittbakterier (Streptococcus agalactiae og streptococcus aureus). 
• Vær spesielt nøye med hygiene ved melking.

Miljøtiltak:

• Liggebåser og gangareal bør holdes så ren som mulig.
• Bruk rikelig med strø
• Klipp jur og haler jevnlig for å holde juret reinere.
• Bruk desinfiserende strø i båser for å drepe uønskede bakterier
• Vask av melkerobot og venteareal daglig.  
• Hold drikkekar rene da disse kan være en smittekilde mellom kyr.