Sporer og sporedannelse

Noen bakterier kan under bestemte forhold gå over i et hvilestadium som kalles sporer (endosporer) og som har en fast sporevegg og et lavt innhold av vann. De er motstandsdyktige mot varme, lys, inntørking og desinfeksjonsmidler. På grunn av en ytterst lav stoffskifteaktivitet, kan sporene overleve i årevis.

Sporene overlever pasteuriseringsprosessen på meieriet. Noen sporer kan tåle koking i lang tid og må varmes opp til 110–120 °C i mettet vanndamp før den dør. Når sporen kommer over i et gunstig miljø spirer den og vokser ut til en bakterie. Sporedannende bakterier kan føre til store utfordringer i produksjonen av meieriprodukter. I konsummelk kan denne typen bakterier blant annet føre til redusert holdbarhet og klumpdannelser. 

Aerobe sporer
Det er oftest den aerobe sporedannende bakterien Bacillus cereus som forårsaker aerobe sporer i melka. De forekommer mest om sommeren og kalles ofte «sommersporer». Forurensingen kommer ofte fra jord og skitt på dyr og/eller fôr eller urenheter i melkeanlegg og tank. Bakterien forekommer ofte ved dårlig vask av melketank og melkeanlegg da den trives godt og heftes lett i belegg og biofilm i melkeanlegg. Jur og spener er spesielt utsatt ved fuktige forhold, men vær obs på at den også kan dukke opp ved tørke. 

Det er viktig med godt renhold for å forebygge at dyr, utstyr og fôr blir forurenset.  I melkeutstyr med belegg og i fuktige jurkluter trives Bacillus cereus godt. God hygiene og riktig vask er derfor spesielt viktig i sommermånedene mens kua er på beite.

Tips for å unngå aerobe sporer:

• Riktig og god vask av melkeanlegg og utstyr – ta gjerne en ekstra kraftvask 3-4 ganger i året, bruk 2 liter med combi vaskemiddel i hovedvasken. Sjekk at vask av melkeutstyret er optimal med tanke på tid, temperatur, rett vaskemiddeldosering og vasketrykk/vaskeflow. 
• Rengjort og tørr liggeplass
• Grundig rengjøring av jur og spener før melking. Minimum en ren klut pr. ku. Bruk flere kluter hvis det er nødvendig.
• Kokevask eller desinfisere jurklutene med klor mellom melkingene
• Sjekk melketanken for belegg når den er tom og nyvasket, – sikre at det vaskes slik at det ikke blir belegg som er grobunn for bakterier. Tanken skal være ren og uten synlig belegg innvendig.
• Melkeanlegg/melketank er ren når bakterieanalysene er lave, < 20 000 bactocount/ml melk
• Tørre og godt drenerte drivningsveier til og fra beite. Samme krav stilles til vann- og fôringsplasser på beitet, der målet er å unngå at jur og spener blir tilgriset.

Anaerobe sporer
Kilden til anaerobe sporer er i all hovedsak forurenset grovfôr.

Forurensing av grovfôret kan skyldes alt fra jordbearbeiding, utgjødslingsmetode, stubbehøyde på gras, høstingsforhold, konservering, pakking og lagring. Det er bakterier i gruppen Clostridier som danner sporene, og det er oftest er smørsyrebakteriene som dominerer. Tilfellet er gjerne at det «florerer» med sporer i fôret og i møkka fra dyra (sporer som har passert gjennom dyras fordøyelse og havna i møkka). Er du først kommet dit, og du ikke har muligheter for å bytte til et godt fôr med lite sporer, handler det i det akutte stadiet av problemløsingen, om pinlig nøyaktig renhold av fjøs og dyr. Det er mange eksempler på at solid innsats nytter, men det finnes ikke noe «quick fix» dersom fôrlageret er fullt med fôr som inneholder mye sporer.

Tips for å unngå anaerobe sporer:

• Sørg for jevn overflate på jorda, og gode tiltak mot vånd/jordrotte
• Bruk husdyrgjødsla riktig, bland den helst ut med vann. Graset skal være i vekst, men ikke langt. Litt regn eller vanning like etterpå vil være en fordel.
• Stubbehøyde skal være minimum 10 cm
• Unngå at jord og møkk blir blanda inn i fôret på grunn av feilinnstilt rive eller for lav pickup på presse/lessevogn eller snitter
• Fôrhøsteren vil fungere som støvsuger både når det er tørt og støvete, eller vått og klinete. Sørg for å justere høyden riktig så det slipper inn litt frisk luft langs kanten.
• Riktig dosering av effektive ensileringsmiddel (her «syndes» det ofte og mye med hensyn til for liten mengde i forhold til høstekapasitet)
• Rask innlegging kombinert med tilstrekkelig hard pakking, god tetting og helst press på siloen, rask pakking av rundballer.
• Gras med for lang kuttelengde gir ekstra utfordring med luft i ferdig masse, særlig når fortørkinga har gått for langt (over 30 prosent tørrstoff)
• Sørg for god hygiene ved innkjøring til plansilo, aller helst betong, asfalt eller oljegrus. 

Dersom du som melkebonde får problemer med sporer, anbefales det at du tar kontakt med ditt lokale rådgivingsteam. Rådgivingstjenesten i Q kan hjelpe deg med å kartlegge årsaker, løse akutte utfordringer og forebygge fremtidige utfordringer.  Dette krever som regel tett oppfølging over noe tid.