Q-Meieriene løfter frem personer som gjør en ekstraordinær innsats for å redusere matsvinn og skape bedre matopplevelser i Norge. Overraskelsen skjedde direkte-TV under sendingen til God morgen Norge.
– Jeg ble helt målløs. Dette betyr så mye. Å få Q Matredderprisen er en anerkjennelse for en jobb jeg har holdt på med i mange år. Dette er noe av det kuleste jeg har opplevd. Det gir inspirasjon og motivasjon for den jobben som ligger foran. Det som kommer er jo den viktigste jobben, forteller Erlend Eliassen.
Innoverte med nytt system
Q-Meieriene har lenge jobbet for å redusere matsvinn nasjonalt gjennom undervisningsopplegg, aktiviteter og matredder-verktøykassen på Matredder.no, som gir både skoler og familier konkrete verktøy for å kaste mindre mat. Matredderprisen er et av selskapets viktigste virkemidler for å løfte frem forbilder som skaper reell endring.
– Erlend har vist at lavt matsvinn ikke er en teori, men et resultat av systematikk og omtanke. Det han har fått til i Drammen inspirerer både helsevesenet og hele Norge. Dette er selve kjernen i Q-Meierienes matredderarbeid, sier Q-sjefen Kristine Aasheim.
Da det nye Drammen sykehus åpnet i fjor, innførte Eliassen et system der pasientene bestilte maten sin via mobil og QR‑kode. Ordningen ga full råvarekontroll, bedre pasientopplevelser og en drastisk reduksjon i matsvinn. Sykehuset serverte 1200 måltider daglig, og NRK dokumenterte hvordan modellen ga mer valgfrihet og bedre smak, i tillegg til at andre sykehus begynte å reise til Drammen for å lære
Det meste ble laget fra bunnen av, og matsvinnet ligger nå på bare 2–3 prosent, et usedvanlig lavt nivå i helsesektoren. Arbeidet ble ytterligere styrket av blant annet tidligere Michelin‑kokk Eduardo Clerisse.
Teamarbeid og pasientfokus
Q Matredderprisen er et bevis på at Eliassen gjør en reell forskjell i helsevesenet. I diplomteksten ble han hyllet for å ha gjort «en merkbar forskjell for pasienter, ansatte og samfunnet» og for å inspirere Norge i kampen mot matsvinn. Arbeidet hans bygger på et sterkt fellesskap i kjøkkenstaben, der hele teamet er avgjørende for å oppnå resultatene Drammen sykehus er blitt kjent for.
Frokosten bestilles porsjonsvis slik at ingenting går til spille, og til middag kan pasientene velge mellom ni retter – med lite rødt kjøtt og minst tre vegetaralternativer. Råvarene brukes målrettet, og teamet sørger for full kontroll fra varene kommer inn døren til maten står på brettet.
Bak resultatene ligger også Eliassens egen faglige overbevisning:
– Jeg er ekstremt glad i mat, men jeg er veldig opptatt av at man skal ha respekt for maten. Hver gang en pasient ikke spiser opp maten sin, så har vi på en måte tapt. Maten skal være så god at de spiser opp det de bestiller, sier han.
Eliassen peker på tre prinsipper som avgjørende for suksessen: Pasienten i fokus, fordi mat er helse; råvarefokus innenfor rammene som finnes; og kontroll hele veien fra matens ankomst til den serveres. Måten pasientene kan bestille presist det de ønsker har gitt svært gode tilbakemeldinger, og modellen viser hvordan god matopplevelse og lavt matsvinn kan gå hånd i hånd.
Nå håper Eliassen at arbeidet ved Drammen sykehus kan inspirere flere institusjoner over hele landet til å tenke nytt om både mat og råvarebruk.
.jpg "MartinLavikNygaard_Kefirsmaking2025-01 (1)")
