I juni startet samarbeidet mellom Q-Meieriene og ISS om en nasjonal matredder-konkurranse for alle serveringssteder i ISS-systemet. Nå er vinneren kåret og hedret.
— Det føles veldig godt. Dette skal virkelig de på kjøkkenet ha. De har gjort og gjør en veldig god innsats. Vi lever i en vanskelig tid med økte priser. Det å jobbe med å redusere svinn er ekstra viktig nå, ikke bare for oss i matbransjen, men for alle, sier kjøkkensjef Thomas Frøseth.
Hos Nordea HQ har de rundt 650 til 700 bespisende gjester hver dag, og tre forskjellige utsalgssteder. De jobber forebyggende for å redusere matsvinn.
— De beste tiltakene vi har for å redusere matsvinnet at vi planlegger bestillinger og planlegger ukene godt slik at vi er tidlig ute med å vite hva vi har. Et konkret tips er at vi «plater» hver rett, som vil si at vi har full kontroll på det som er på tallerken og hva gjesten spiser. I tillegg veier vi alt som kastes og prater om dette daglig, sier han.
Har reddet over 1 tonn mat
Matfaglig ansvarlig i ISS, Eskild Josten, er strålende fornøyd med innsatsen.
— Vår ambisjon var å få så mange som mulig kantiner til å registrere matsvinn. Fasit ble over 250 kantiner, noe vi er meget godt fornøyde med, sier matfaglig ansvarlig i ISS, Eskild Josten.
ISS har de om lag 22 000 registrerte måltider hver eneste dag. Dette utgjør 5.5 millioner måltider gjennom et helt år. Med så store volumer vil selv små reduksjoner gi store utslag.
—Under disse 15 ukene hvor konkurransen har pågått så har vi klart å redde godt over 1 tonn mat totalt. Det har blitt gjort en fantastisk innsats over hele linja.
Kriteriene for å bli årets matredderkantine var:
- Å logge matsvinnet i saffron (ISS sitt matregistrerings-program)
- Registrere matsvinnet ukentlig
- Dele beste matreddertips
Som vinner av konkurransen er ISS Nordea HQ med videre i kåringen om å bli Årets Matredder i Norge, som deles ut på Q-Matredderdagen hvert år. Andre og tredjeplassen gikk til ISS Apokjeden og ISS Akerselva Atrium.
Samarbeid reduserer matsvinn
Sammen med forbrukere, organisasjoner og andre har Q-Meieriene over lengre tid tatt kampen mot matsvinn.
— Det finnes utrolig mange inspirerende matreddere der ute, fra alle deler av verdikjeden. Derfor har vi siden 2018 delt ut Q Matredderprisen til matreddere rundt om i hele Norge for å gi oppmerksomhet til de som gjør en ekstra innsats, sier Tore Jacobsen som jobber med storhusholdning i Q-Meieriene.
Et eksempel på samarbeid er da Mette Nygård Havre, leder for folkebevegelsen Spis opp Maten, utfordret Q til å endre datomerkingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter». I 2017 var merkingen på plass og siden den gang har produsenter, både i inn og utland, gått i sporene til Q-Meieriene.
— At spiselig mat havner i søpla, er et giga-problem. Best før betyr ikke dårlig etter, og til flere som sprer dette budskapet til mer mat kan vi redde. Skal vi nå myndighetenes mål om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030 må vi jobbe sammen. Heldigvis er engasjementet stort, avslutter han.
