Følgende tekst skrev jeg som svar på professor ved markedshøyskolen, Runar Døvings kronikk i Aftenposten 11.11.2015.

Svaret mitt ble publisert på Aftenposten.no 19.11.2015 og kan også leses her. Døving skrev bl.a at Synnøve Finden og Q kopierte Tine, at vi ble tildelt den beste hylleplassene av matvarekjedene fordi detaljistene kunne presse Tine på pris og at forbrukerne fikk like dyre produkter, samme kvalitet, men færre produktlinjer. Noe som jeg kan tilbakevise i mitt svar under.

Runar Døving tar seg melk over hodet, når han sier at Q har kopiert Tine. Ja, vi kopierte produktet «melk», men noe sier meg at dette ikke var Tines oppfinnelse.

Professor Runar Døving hyller Tine i sin kronikk i Aftenposten (11.11.2015) og drømmer seg tilbake til meierimonopolet. Som konkurrent kan også vi være med på å hylle Tine, men da må vi gjøre det med fakta og ikke med usannheter og nedsettende bemerkninger om de som slåss mot en markedsleder som har over 80 prosent av markedet.

Helt ærlig var jeg ikke helt sikker på om det var ironi eller seriøst ment fra professorens side, da jeg leste Døvings kronikk. Det var rett og slett uforståelig at professoren, som jeg oppfatter er en av de med best innsikt i det norske markedet, kunne produsere så mye feil om konkurransen i det norske meierimarkedet. For oss som i over 15 år har konkurrert mot dette tidligere monopolet, kan jeg fortelle at situasjonen fortoner seg helt annerledes enn det Døving prøver å fremstille.

Siden Q-Meieriene flere ganger blir nevnt i innlegget, velger jeg å gjøre oppmerksom på noen beskrivelser som tydeligvis er oppdiktet.

Gir bort til gode formål

Av en eller annen grunn prøver Døving å fremstille Q-Meieriene som et stort selskap, som har større eiere enn Tine. Merkelig, når han vet at vi er eid av en norsk allmennyttig stiftelse, Kavllifondet, som deler ut et titalls millioner hvert år til humanitære formål, kultur og forskning.

Videre påstår han at pressen prøver å få det til å se ut som det er Q som er David i kampen mot giganten TINE.

Er det ikke riktig at Q er en liten utfordrer til Tine? Faktum er at Tine er omtrent 20 ganger større enn Q. De har cirka 20 ganger flere varelinjer, ansatte, Quer og omsetning. I tillegg investerer Tine 50 ganger mer enn oss. Vi deler de resterende 20 prosentene av markedet med resten av konkurrentene. Sannheten er at vi er en mygg i forhold til Tine.

Sannheten er at vi er en mygg i forhold til TINE.

Og bare så det er sagt; vi trives godt i rollen som en liten utfordrer.

Vil Døving tilbake til 70-tallet?

Kavlifondet risikerte, i perioden 1998-2007, å tape en halv milliard kroner som en følge av  etableringen av Q-Meieriene. Dette skjedde fordi myndighetene brukte ti år på å tilrettelegge rammevilkårene i meierisektoren, og Q gikk derfor 116 måneder på rad med minusresultat.

Fremdeles har Kavlifondet ikke fått avkastning på sin investering.

Det må vel være bra at en langsiktig norsk eier og en stiftelse som umulig kan bli solgt til utlandet, investerer i videreforedling av norsk melk? Er det ikke akkurat det Døving ønsker når han beskriver frykten for at vi risikerer å få melk tilpasset den spanske ganen? Eller vil han helst tilbake til 70-tallet med ett telefonselskap, en TV-kanal og ett flyselskap? Er det det markedshøyskoleprofessoren mener?

Vil Døving helst tilbake til 70-tallet med ett telefonselskap, en TV-kanal og ett flyselskap?

Tar seg melk over hodet

Jeg synes Døving tar seg melk over hodet, når han prøver å fortelle at Q har brukt blåpapir og kopiert Tine. Som følge av dette hevder han at innovasjonstakten sank da det ble åpnet for konkurranse i meierisektoren. Ja, vi kopierte produktet «melk», men noe sier meg at dette ikke var Tines oppfinnelse.

Det vi gjorde var å lytte til forbrukerne. De ønsket skrukork, målevindu og større kartonger. Melkekartongen som hadde vært uforandret i alle år ble plutselig forandret til det bedre, fordi en ny aktør som ønsket å lytte til forbrukeren slapp til.

TINE fulgte etter og kopierte oss og gjorde det også bedre for sine forbrukere.

Fra 1998 har Tine doblet omsetningen, noe som kan tyde på at den som tjener mest på konkurransen faktisk er Tine. TINE har også 60 prosent flere produkter i dag enn i 1998, noe som heller ikke støtter Døvings elleville spekulasjon om at Tine reduserte antall innovasjoner.

Kom på besøk!

Vi kan være med på å hylle Tine og alle bøndene som bidrar til at vi i Norge har et proft landbruk, men vi hyller ikke forsøket på å fremstille konkurransen i meieri-Norge som noe negativt. Jeg er temmelig sikker på at mange melkeprodusenter, handelen og forbrukerne er enige med meg i at det er positivt med flere enn èn tilbyder av meieriprodukter i Norge.

Og kjære professor Døvig, du er hjertelig velkommen på besøk til våre to meierier.

Kommer du, skal du få ett eller to glass med norsk Q-melk, med kanskje verdens beste smak.

Bilder til saken: