Hvem i all verden har brukt for «korkmelk»?
Da vi lanserte skrukorken i april 2003 var det mange som dømte oss «nord og ned» og mente at vi var helt «korka»! Det var imidlertid ingen markedsføringsfolk stod bak idéen om å innføre skrukork på melkekartonger i Norge. Faktisk viste en spørreundersøkelse at vi burde fortsette med denne typen melkekartong (den til venstre som på det tidspunktet produserte i Gausdal):
Hvorfor valgte vi likevel å forandre Norge med å lansere «korkmelk»? For det første på grunn av at vi fikk tilgang på «korkmelk», fordi vi skiftet melkekartong-leverandør fra Elopak til Sig Combibloc i England. Vi måtte gjøre dette leverandørskifte for å oppnå en rettferdig melkekartong-pris. For å gjøre enkel sak komplisert: da vi hadde inngått avtale med Sig Combibloc, kjøpte Elopak opp melkekartongdelen av Sig Combibloc. Altså, var vi tilbake på startstreken med Elopak som fortsatt leverandør. I tillegg til rettferdige melkekartongpriser fikk vi altså tilgang på «korkmelka». I forhandlingene sa vi at vi aksepterte et fornyet leverandørforhold med Elopak, om «korkmelka» ble lansert til påske; 14 dager etter at vi skrev under avtalen med Elopak. Det ble akseptert, og til påske i 2003 ble «korkmelka» lansert. Hvorfor fulgte vi ikke anbefalingen i spørreundersøkelsen, som tilsa at vi burde fortsette med «murstein»-kartongen som vi produserte i Gausdal? Jeg tror rett og slett at det kom av at vi «justgotafeeling». At Q-forbrukerne innerst inne ønsket «korkmelka» og at spørreundersøkelsen intuitivt ga feil svar.
Hvordan reagerte Tine på at Q lanserte «korkmelk»?
Daværende konsernsjef i Tine Jan Ove Holmen veddet en kasse whisky på at Tine aldri skulle lansere «korkmelk». Det er vel rimelig åpenbart at han tapte dette veddemålet,selv om vi aldri har mottatt noen whisky-kasse fra vår kjære konkurrent.
Hvordan ble «korkmelka» lansert?
Fredag 22. november 2002 ble det bestemt å bygge ut meieriet på Jæren. Det nye anlegget skulle stå ferdig etter fire måneder; før påske 2003. Og 3. april 2003 var det klart for åpning av det utvidede meieriet, og daværende Landbruksminister Sponheim stilte opp og åpnet det «nye» meieriet på Jæren. Til media sa han følgende: «En gavepakke til Tine, sier Sponheim om det nye meieriet på Jæren. Han mener Tine vil løpe fortere når de har en konkurrent i banen ved siden av seg. Dette er et signal om den nye tiden som kommer. Jeg har gleden av å være med å skrive historie for norsk landbruk, landbrukspolitikken og norske bønder, sier Sponheim.»
I forbindelse med åpningen av «det nye meieriet» sendte vi ut en pressemelding om at vi hadde utvidet meieriet med 2.000 kvadratmeter, utvidet med to nye tappelinjer for melk og at Landbruksministeren skulle åpne meieriet. I pressemeldingen stod det å lese at statsråden ville bli presentert «diverse overraskelser». Hva gikk disse overraskelsene ut på? I den store forundringspakken lå «korkmelka» som hovedattraksjon. Ved siden av å utvide meieriet på fire måneder, klarte vi å lansere en innovasjon, som skulle forandre Norge: «korkmelka». Det første menneske som drakk norsk «korkmelk» var faktisk Landbruksminister Sponheim.
Hvordan var stemningen da «korkmelka» ble lansert?
I Stavanger Aftenblad stod det å lese: «Under meieriåpningen strålte Q-bøndene om kapp med ledelsen i Kavli og Q. I dag er det ingen som flirer verken av Q-bøndene eller gardsmeieriet, sier melkebonde Elin Hobberstad. Personlig må jeg si at torsdag den 3. april 2003, var en dag jeg følte at jeg hadde gitt mitt ypperste bidrag til Q og Kavlifondet. Da jeg reiste tilbake til Oslo med fly, fikk jeg tilfeldigvis dele flysete med Jens Stoltenberg. Jeg tenkte at det var en «gullkantet» anledning til å snakke med ham Q-Meieriet, men da flyvertinnen vekket meg, var herr Stoltenberg borte. Vi hadde sikkert vært på Gardermoen en stund, ettersom jeg var sistemann som forlot flyet. Men jeg ga alt for Q og Kavlifondet, den dagen. Det er jeg fornøyd med og husker, selv om det er 11 år siden nå.
Hvordan ble «korkmelka» markedsført?
Jeg har tidligere skrevet om at Q manglet rammevilkår for å konkurrere på like vilkår med Tine. I 2003 var det fortsatt tilfelle. Faktisk ble det skrevet i media at vi hadde et «stygt underskudd».
Til tross for nybygg og lansering av «korkmelka» var vi faktisk konkurs. Vi ble imidlertid reddet at en ekstraordinær bevilgning av Landbruksminister Sponheim på 36 mill kr. Med bakgrunn i dette, er det lett å forstå at vi hadde et «lean» markedsføringsbudsjett for «korkmelka». En av våre nøkkelmedarbeidere, Karin Åmodt, sørget derfor for at «Q-korkmelk» likevel fikk en tydelig posisjon, ved å male melkekartonger på det nye meieriet:
Hvordan var 2003 for øvrig?
I det store og hele, meget vanskelig. Vi hadde fortsatt ikke fått på plass rammevilkårene for Q og i tillegg hadde vi dobbelt så mye melk fra våre melkeleverandører som vi hadde behov for til våre kunder. Likevel, ønsker vi å minnes 2003 som det året Q forandret Norge; med innovasjonen «korkmelk».
Døm selv: Helt korka eller helt genialt?
Lærepunkter:
- Tradisjonelle markedsanalyser må utfordres.
- Noen ganger er det allright å holde ut motstand.
- Ikke alle innovasjoner trenger store markedsføringsmidler for å lykkes.
- Får du suksess, blir du nok kopiert.
