Inngangen til 2002 virket lovende. Avtale for Q om riksdekkende leveranser til Norgesgruppens butikker. Distribusjon ved hjelp av Bama. Alle solemerker visste at 2002 burde bli et toppår for Q.
Et oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) bekreftet at det var grunn til å tro at Q var i fremgang: “Alarmlampene står på for fullt i Tine systemet etter Q-Meierienes avtale om melkesalg til Norgesgruppens butikker. Dette går også frem av 2001-rapporten for Tine Østlandsmeieriet på Frya. Når Q meieria går ut med ein lågare pris ut til butikk enn Tine,er det livsfarlig om dei lykkast med salet sitt,skriver områdestyreleder for Sør-Gudbrandsdal,i forordet til årsrapporten. ”
Til tross for at alle solemerker viste opptur for Q, har jeg altså valgt å kalle 2002 for “Det rare året”. Ble det likevel noen skår i gleden? Jeg starter først fortellingen med historien om en ‘komboinnovasjon’. Etterpå tar jeg deg med i jakten på ‘det hvite gullet’.
Colamelken kommer til Norge
I november 2001 skrev Aftenposten at Qs neste innovasjon sannsynligvis var å blande Cola og melk.Historien ble til som følge av at jeg, på spøk, nevnte denne ‘komboinnovasjonen’ for en journalist. Det hele endte med at vi utviklet en colamelk. Dette førte til mer ståhei i media. Colamelken kommer til Norge skrev VG. Jeg sa at vi ikke trodde colamelken alene vil øke melkeforbruket. Saken var at jeg trodde på Cola som en av flere smakstilsetninger i fremtidens meieriprodukter. I et dårlig forsøk på å være et forbrukerdrevet meieri sa jeg at Q måtte levere meieribaserte produkter med en smak forbrukerne foretrekker.
VG fulgte opp mitt påståtte forbrukerfokus med en: “Hva-mener-du-undersløkelse”:”Vil du drikke melk ned cola-smak?” Folk ble oppfordret til å betale 3.- kr for å SMS-stemme: Ja eller nei til cola-melk. Hele5.064 konsunenter stemte og Cola-melkens dager var talte: 83,36 % nei og 16,64% ja. Totalt sett kostet det for forbrukerne kr 15.192.- å sette den siste spikeren i colamelkens kiste.
Et jordskjelv begynner i det små
Qs ambisjon: 20% markedsandel på melk innen 2005. For å oppfylle vårt markedsandels-mål måtte vi ha tilgang til 80 millioner liter råmelk. I begynnelsen av 2002 hadde vi bare 17 millioner liter ‘hvitt gull (melk). Vi måtte derfor straks igangsette en større vervekampanje for å få kontrakt med et stort antall melkeleverandører.
Trenger 120 bønder
Utveien med å få melk levert fra Tine var stengt. Og det selv innenenfor forsyningsplikten som myndighetene hadde pålagt Tine. Da Qs ambisjoner ble kjent truet Tine med melkekrig.
Tines daværende styreleder Frøyland sa følgende til Aftenposten: ” Tine vurderer å kutte leveringsplikten til Q. Det er problematisk for oss og våre eiere at vi på den måten skal svekke vårt eget driftsgrunnlsg ved å selge melk vi selv har bruk for til en konkurrent.” Q besvarte dette med krav om at det ble innført tollfri import av råmelk.
– Nå var det melkekrig i Norge. Det gikk en q-ule varmt og plutselig var det konkurranse.
Bekymret for Q-Meierienes frierferd
Å hente melk fra egne melkeleverandører var ingen enkel sak. Vi slet med en historisk ordning som vi mente var strid med konkurranseloven. Gjennom sitt avtaleverk bandt Tine konkurrentene. Melkeleverandørene fikk bare skifte meriselskap en gang i året (1.oktober). i tilegg måtte de levere tilbake gårdstanken som de samlet melk til Tine. Altså overgangsregler som var helt håpløse,mye verre enn de verste bindingene for fotballspillere.
I tillegg til at vi måtte overvinne systemhindringer,måtte vi også bekjempe en hær av samvirkefolk som gjorde det de kunne for å stoppe vår ekspansjon. Et bilde på holdninger vi ble møtt med gjenspeiles i et intervju leder for Ringebu Bondelag gjorde med avisa (GD): “Vi ønsker at folk skal vurdere hva det vil si å være tilsluttet et Samvirke fremfor en privat aktør.Vi er tjent med å være tilsluttet et sterkt Samvirke. Hvis Q-Meieriene får for sterk makt,kan det føre til at matvarekjedene også begynner å velge hvilke meieriprodukter de ønsker å selge. Da blir det et spørsmål om pris for melkeprodusentene.”
Nationen karaktiserte vårt vervemøtet på Undheim (Jæren) som et ‘vekkelsesmøte’ og skrev:
“Langs benkeradene i samfunnshuset sitter de tause jærbøndene.Noen har tatt med seg caps med logoen Q Meieriene.” En av jærbøndene uttalte følgende til Nationen: “Det er spennende med noe nytt. Jeg er ikke misfornøyd med Tine,men de har vært litt sløve med å gi oss informasjon i det siste.Jeg vurderer sterkt å skrive kontrakt med Q Meieriene.” En rekke melkeleverandører stilte seg i kø for å skrive kontrakt med Q. Styreleder i QLeif Stråtveit oppsummerte vervekampanjen slik: “Mens Tine har tatt fellesferien har vi i løpet av sommermånedene øket antall produsenter med 60 prosent bare på Jæren.” Etter Qs tokt i Tine-land, hvor Q erobret 7 leverandører i Gausdal og på 109 leverandører på Jæren,gikk krigen over i en enda mer intens kamp. Kanskje hadde Tine grunn til å bekymre seg over Qs frierferd for å få flere Quuer til å melke for Q?
– Det gikk en q-ule varmt og plutselig var det konkurranse.
Kavlis statsmeieri kan tvinge jordbruket i knestående
Bondelaget og Tine kalte Q ‘Kavlis statsmmeieri’ fordi vi mottok i småmeieritiøskudd i påvente av permanente rammevilkår (konkurranse på like vilkår). For å få melkeleverandører over fra Tine til Q, måtte Q betale 20 øre pr liter melk mer enn Tine.Det ble for hard kost for Tine produsentene,som mente at Q derfor burde miste det midlertidige tilskuddet.
Dagbladet skrev at meierigiganten Tine skjelver etter at jypligen Q-Meieriene hadde kapret stadig flere melkebønder. “Jeg sitter på en dynamittladning,sier styreleder Frøyland i mektige Tine.Tines lojale bønder er i opprør etter at staten har gått inn og subsidiert melka fra Q Meieriene med 20 øre literen.” Tillitsvalgte i Tine styret sa rett ut at det kanskje var “like greit at hele gjengen går over til Q-Meieriene”. Tine løste floken ved å gi de provoserte melkebøndene i Gausdal og i Klepp på Jæren større fordeler for å hindre at de gikk over til Q .
I forhold til at Tine økte prisen på melken akkurat i våre tilførselsområder, uttalte jeg følgende til Nationen: “Q har ikke tenkt å sitte stille og se på at Tine øker betalingen til meøkebøndene på Jæren og i Gausdal. Har dere rygg til å bære en priskrig mot melkegiganten Tine? Vi skal være med så lenge det går blod igjennom oss. Dette gir vi oss ikke på,og jeg regner med at Tine har regnet med hva det vil koste.10 øre opp btyr 2 millioner kroner for oss,mens det blir 150 millioner for Tine. Vi et der for å slåss,og for oss er det et lite beløp i forhold til den kapitalen vi hat satt inn, og viser at de hittil har investert 70 millioner kroner.”
Sponheim advarer Tine
I forhold til Tines motangrep sa daværende Landbruksminister følgende i Nationen: “Det er uhørt hvis Tine bruker “dirty triks” for å omgå Stortingets vilje.Vi skal ha konkurranse i meierisektoren. Det som undrer meg litt,er at Tine ikke legger forholdene til rette for å få en god konkurrent.Det er dumt å provosere, og det er uhørt å bruke en monopolsituasjon til å knekke de spede forsøkene vi ser på konkurranse. Tine burde skjelve i buksene med tanke på alternativet. Som er? Å bygge ned importvernet og slippe til utenlandske konkurrenter i Norge. ”
– Det gikk en q-ule varmt og plutselig var det konkurranse.
Ryktene om vår død er betydelig overdrevet
Midt oppe i kampen om å skaffe melk til kundene våre, utredet vi også hvor våre fremtidige meierianlegg skulle være. En masse rykter ble spredd: noen mente vi var på vei til Østfold, andre var sikre på at Q ville etablere seg i Namsos og enkelte satset på et Q i Drammen. Saken var at Q måtte legges der vi kunne hente melk fra egne melkeleverandører. Det var grunnen til at Q fortsatte med meierier i Gausdal og Jæren. Meieriet på Jæren ble størst fordi vi fikk tak i mest melk fra egne melkeprodusenter der.
For å forsøke å hindre at Q vokste seg større, ble det spredt rykter om at Q var konkurs. NRK fulgte dette opp og meldte: “Q Meieriet i Gausdal sliter med milliongjeld. Ubetalte avgifter til staten er kommet opp i 8 millioner kroner , og bedriften har også gjeld til flere leverandører.” Meieriledelsen (altså meg) sa i et intervju: ” Dette skyldes rammevilkårene som er gitt av staten og jeg aviser at vi er truet av konkurs. Ryktene om vår død er betydelig overdrevet. For øvrig har vi betalt alle regningene til våre levetandører. Noen har fått pengene noe seint, men det har vi hatt dialog om.”
For å stoppe rykteflommen om at vi var konkurs monterte vi et skilt på Jæren som viste at ‘utbygging pågår’. I tillegg kjørte vi ut en gravemaskin ved siden av skiltet,som skulle dokumentere at utbyggingen var startet. Dette gjorde vi en stund før beslutningen om utbygging ble fattet (22. November). Tiltaket hadde en god dempende effekt på rykteflommen.
– Det gikk en q-ule varmt og plutselig var det konkurranse.
Spøkefull melkehilsen
Selv om det var en pågående melkekrig var det likevel plass til humor mellom de stridende parter: Avisa GD meldte midt oppe i kampens hete om følgende historie: Venner av melkebonde og ihuga Tine-leverandør Iver Steig i Gausdal markerte 30-årsdagen hans med å henge et stort seil med reklame for Q-Meieriene på den 25 meter høye siloen. Steig kan fortelle at han ikke vet hvordan han skal få ned seilet igjen. “Sjøl er jeg ikke klatredyktig,så antakelig må jeg få lånt meg en litt for å få ned banneret”,sier Steig,som bare ler av hendelsen.
“Det rare året”, 2002 ble avsluttet med at:
- Tine ble tvunget til å selge meieriet i Drammen og Namsos som en følge av at Tine dannet et konsern.
- Staten hadde startet arbeidet med å utrede rammebetingelsene for uavhengige meierier og konkurrranseforholdene i meierimarkedet
- Melkeprodusentenes bindingstid til et meieri ble redusert fra 12 til 3 måneder
- Tine og Q-Meieriene gikk sammen om å etablere opplysningskontoret melk.no.
- Q omsatte i 2002 for 182 mill kr og hadde et driftsresultat på minus 28 mill kr.
- Siden oppstarten hadde Q pr 2002 tapt 100 mill kr og investert fir 80 mill kr
– Det gikk en q-ule varmt og plutselig var det konkurranse, men ikke noe topp-år
Melkemonopolet – hadde det falt på ordentlig?
Tips til deg som potensiell gründer/innovatør:
– ikke si at du er forbrukerdrevet når du i virkeligheten ikke har FORBRUKER som drivkraft.
– pass på at du kam levere tilsvarende som du lager forventninger
– sørg for at du har likviditet som passer med dine ambisjoner
– lag en liste over mulige hindringer og hvordan du har tenkt å takle de
– ta konflikter,men ikke bli uvenner med petsonene som deltar
– ikke spøk med journalister
